SMAKEN AV JUL
Kryddernellik
Er du plaget av demoner eller smakløse pepperkaker? Vi har rådene.
Nellik – eller kryddernellik – som vi må være påpasselig med å kalle det, forbinder vi her i landet mest med jul. Men bruken av dette krydderet er mye eldre enn gløgg og pepperkake. Vi må bevege oss langt, langt unna, både historisk og geografisk for å finne opprinnelsen.
Forskjellig
Vi begynner med en avklaring: Nei, blomsten nellik som vi har i hagen, har ingenting med kryddernellik å gjøre. De kommer fra ulike botaniske familier og slektskapet er kun språklig.
Ordet nellik kommer fra det tyske ordet for liten spiker: nägelein. Når vi sier nellikspiker mener vi derfor spikerspiker. Hvorfor blomsten heter det den gjør, skyldes at noen har ment at duften minner om krydderet.
Slik vokser den
Kryddernelliken kommer fra nelikktreet, et eviggrønt tre av myrtefamilien som blir 12-15 meter høyt. Det vokste opprinnelig trolig bare på det vi tidligere kalte Krydderøyene (i dag Molukkene) utenfor Indonesia.
Nellikspikrene høstes før blomstring. De er altså uutsprungne blomsterknopper som må knipes av på nøyaktig riktig tidspunkt. Deretter tørkes de grundig og får da den mørkebrune fargen.
Begynnelsen
Tilbake til historien. Duft, aroma og smak var såpass distinkt at sjøfarende tidlig fikk ferten av kryddernelliken. Den ble en gedigen handelsvare som spredde seg som ballast fra øyene i Stillehavet, inn til land og videre utover i effektiv vifteformasjon.
Det velduftende krydderet ble etterhvert kjent over hele verden. Vel å merke var verden mindre i gamledager. Ved Jesu' tid var verden Asia, Europa og nordlige deler av Afrika. Dette var likevel ukjent for de fleste da det ikke fantes et verdenskart å rulle ned.
De tidligste
- I Syria finner vi kryddenellik i graver datert ca 1700 før Kristus.
- I Kina, under Han-dynastiet (fra ca 200 f.Kr) var det dårlig med tannpuss. Tannpine og ising nevnes ikke, men dårlig ånde ble løst ved å tygge nellikspiker.
- I indisk sanskritlitteratur blir krydderet omtalt som "den sterkt duftende". I India og Sri Lanka er det helt opp til våre dager vanlig å tygge betelnøtter der kryddernellik er med på å sette smak.
- I Europa hører vi første gang om nelliken fra den romerske naturforskeren Plinius den eldre som kommenterte krydderets aroma.
- Sannsynligvis er det nellik det henvises til i Moseboken i det gamle testamentet (2. Mos. 30,34).
I vår del av verden var kryddenelliken altså kjent tidlig. Men hvor den kom fra, det var en gåte. Den var bare der, i krydderhylla liksom...
Blod og krydder
Sannheten er at araberne i århundrer hadde hatt monopol på handel av nellik og andre av østens krydder. Men de holdt godt kjeft om hvor det kom fra.
Så en dag oppdaget portugiseren Magellan kilden, nemlig da han steg i land på Molukkene i 1511. Dermed gikk monopolet – på ikke helt smertefritt vis – over til portugiserne som styrte all handel av krydder via Lisboa.
Et hundreår og enda flere hundre tapte liv senere, så var det hollendernes tur. Og "skal det være monopol så skal det være monopol". For å ha fullstendig kontroll over produksjonen valgte hollenderne seg ut noen få øyer der kryddernelliken skulle dyrkes. Og kun der. Hvert eneste nelliktre andre steder ble hogd ned og brent.
Nellikplantasjene ble sterkt bevoktet, men ikke bedre enn at noen frø snek seg ned i en bukselomme. Ikke lenge etterpå spirte det nelliktrær på Mauritius. Dermed var også hollendernes kryddereventyr over.
Magiske spikre
Nelliken som medisin og mirakelkur er vel så gammel som krydderiet.
- Ifølge gamle urtebøker gjorde 3 gram malt nellik i melk samme nytten som vår tids Viagra
- Frøs du på føttene i Tyskland på 1500-tallet kan du nok ha blitt tipset om å strø kryddernellik på issen. Det skulle varme godt langt ned i skoa.
- Var du plaget med angst for demoner i Sørøst-Asia, kunne du stappe nellikspiker i nesa. Da kom ikke småtrollene inn den veien i hvert fall.
(Se flere egenskaper i egen faktaboks)
Norge
Selv om vi her til lands og i Norden handlet varer langveisfra i vikingtiden – og før det – finner vi ikke spor av kryddernellik før Dronning Blanca dør i Tønsberg i 1311. I dødsboet etterlater hun seg blant annet nesten en kilo med nellikspiker. Om dette var tiltenkt kjøkkenet eller medisinskapet vet vi ikke, men verdien av det må ha vært skyhøy.
Helt fra de eldste kildene er det èn egenskap som løftes fram når kryddernelliken nevnes: Varme, både gjennom smak og lukt gir den oss en varm følelse. Dette er kanskje en av årsakene til at den i vårt kalde land har blitt julekrydderet framfor noen. I desember trenger vi noe å varme oss på.
Både julesylte, pepperkaker og gløgg blir mislykket om du glemmer nellik. Også en erkenorsk sak som nøkkelost er avhengig av dette krydderet. Nelliken, som med sin strabasiøse ferd gjennom historien, med start på en sydhavsøy, har endt opp som smaken av norsk jul.