Hagebruk – en ressurs for matberedskap
Hvordan kan vi sikre Norges matsikkerhet i en usikker verden? En stor del av løsningen liggerkanskje nærmere enn vi tror – i våre egne hager.
I en tid hvor krig, klimaendringer og økonomisk ustabilitet truer global matsikkerhet, er det viktigere enn noensinne å handle lokalt. Urbant landbruk er en del av løsningen for å styrke matberedskap, forsvarsevne og bærekraftig matproduksjon. Landbruks- og matminister Geir Pollestad påpekte i en nyhetsmelding fra regjeringen i mai, viktigheten av at flere kommuner engasjerer seg i dyrkingsprosjekter.
Urbant landbruk, som omfatter andelslandbruk, skolehager, takhager og dyrking i pallekarmer, gir muligheter til å produsere mat lokalt og tilpasse landbruksaktiviteter i bygd og by. Kommunene trenger hjelp til å sette i gang og følge opp arbeidet.
Det norske hageselskap er tuftet på kunnskapsformidling. Gjennom vår 140-årige historie har dyrking av mat stått sentralt, men også gjenbruk, deling og lokalt samarbeid. Våre 250 hagelag over hele landet er en ressurs for kommunene i arbeidet med gjennomførbare prosjekter. Med hagelaget som støttespiller, spres kunnskapen lokalt og bidrar til økt selvforsyning.
Den globale situasjonen, preget av krig, ustabile forsyningskjeder og miljøutfordringer, understreker behovet for nasjonal matproduksjon som en del av vår beredskap. I Stortingsmelding 11 (2023–2024) blir det fremhevet at et aktivt jordbruk i hele landet er avgjørende for å sikre befolkningen tilgang til nok og trygg mat produsert på norske ressurser. Dette bidrar også til sysselsetting, god ernæring og god helse.
Ved studiestart høsten 2024, kunngjorde regjeringen at antallet ungdommer som ønsker seg utdanning innen landbruk og matfag er gått kraftig opp. Styrking og videreutvikling av landbruksutdanningene er et eget mål i Stortingsmelding 11.
«For å få til økt selvforsyning, styrke matberedskapen og bygge matnasjonen Norge, trenger vi denne kompetansen,» sier landbruks- og matminister Geir Pollestad.
For å realisere potensialet i urbant landbruk, må det være et samarbeid mellom kommuner, frivillige organisasjoner og fagorganisasjoner. Initiativ som det nye nasjonale grønnstrukturkartet fra NIBIO, som viser vegetasjonsområder innenfor bebygde områder, kan være til stor hjelp for arealplanlegging. Slike verktøy kan bidra til å identifisere og utnytte grønne områder i byer på en måte som fremmer både matproduksjon og bærekraft.
Kunnskap om matproduksjon og sammenhengen mellom mat og helse blir stadig viktigere. Interessen for dyrking av mat er økende, og god kunnskapsformidling må til for å lykkes. Dedikerte tillitsvalgte i hagelagene fra Alta i nord til Lindesnes i sør, besitter lokal erfaring og kan Bedre livskvalitet med grønne opplevelser bistå med opplæring. Klarer vi å spre kunnskap om nyttevekster, sanking, foredling og konservering blant folk flest, gjør det oss bedre rustet til å møte fremtidige kriser.
Gjennom urbant landbruk og hagebruk kan vi øke matsikkerheten, fremme bærekraftig matproduksjon og bygge en tryggere fremtid. Ved behov og med enkle grep kan vi ta i bruk dyrkbar mark bak private hagegjerder umiddelbart. Det kreves ingen omregulering for å benytte en del av plenen til kjøkkenhage.
Vi kan ikke redde verden alene, men vi kan finne løsninger sammen. Hagelagene stiller med en støttende, landsomfattende organisasjon i ryggen. Vi er klare til å samarbeide med kommuner over hele Norge om å skape et motstandsdyktig samfunn. Bruk vår lokalkunnskap!
Marna Ramsøy
Regionleder, Hageselskapet Trøndelag Nord
Tron Hirsti
Generalsekretær, Det norske hageselskap