Mat til småfuglene Fuglene gir liv og glede i en rolig hage om vinteren. Tilbyr du mat, blir de flere. Med variert matseddel og ulike serveringssteder blir besøket også variert.
Kveke – smygende råtass Over bakken har kveke vaiende, vakre aks og brede, gressgrønne blad. Under; hvite, seneliknende, rotslående stengler som skyter fart med lysets hastighet.
Åkersnelle – hagens juletre Hva er åkersnelle? – Den helt grønne planten med kranser oppover stilken, som likner et juletre. Ja da vet mange hvilken plante det er snakk om.
Engkarse – ugress eller nyttevekst? Er engkarse en nyttevekst eller et ugress? For noen er den et spennende innslag i salaten, mens andre overveldes av tusenvis av planter i plenen.
Meldestokk – ivrig, gammel kjenning Meldestokk er et såkalt sommerettårig ugress i meldefamilien. Når høsten kommer, visner plantene ned og dør. Høstspirte planter overvintrer heller ikke.
Høymole – ringlende spir De fleste tenker ikke så mye over høymolen, tross dens høyde. Men har man først stiftet bekjentskap med planten, vet man at den er seig å bli kvitt.
Vassarve – liten, men flittig Liten og uanselig, med små, yndige hvite blomster, er det lett å undervurdere vassarvens voksekraft og spredningsvilje.
Ugrasklokke – når utseendet bedrar Mange har vært fristet til å ta den vakre blå klokken fra veikanten inn i hagen. Og fått angre. For ugrasklokke har ikke fått navnet sitt for ingenting.
Groblad – plenplage og gammel medisin Kjært barn har mange navn: Groblad, groblekke, sårblad og plåsterblad, er bare noen av navnene som brukes om denne veldig vanlige planten.
Geitrams – naturens asparges Høysommeren er geitramsens høytid. Der den vokser fritt og uforstyrret kan den farge hele landskap rosa.
Burot – strunk, gammel kjenning De fleste kjenner buroten. Stiv stengel, aromatiske blad og uanselig blomster. Men de aller fleste forbinder nok først og fremst burot med plagsom allergi.
Ryllik – tøketålende seierherre I solsteiken, på tørre grassbakker, kneiser rylliken med hvite blomsterskjermer på stive stilker, over et tett teppe av aromatisk bladverk.
Krypsoleie – en sol i plenen Krypsoleie blir ofte kalt smørblomst. Og med rette, krypsoleie har virkelig smørgule blomster.
Skvallerkål – en verdig motstander Er det ett ugress mange hageeiere kjenner godt, og ofte har et anstrengt forhold til, er det skvallerkål. Om våren er den en av de første ut.
Løvetann – ugress med vinger Vi kjenner alle løvetann. Fra barnsben av blåser vi lette fallskjermer fra hule stilker, uten å tenke på at hvert blås sender 200 modne frø ut i verden.
Brennesle – venn eller fiende? Brennesle eller stornesle, som den egentlig heter, er av noen betraktet som et strevsomt og flerårig ugress, av andre som en nyttig plante i hagen.
Emil Korsmo – tegner, forsker og nysgjerrigper Vitenskapelig pioner og foregangsmann Emil Korsmo viet hele livet sitt til kampen mot ugraset. Ugrasplansjene var illustrasjone i mange av hans bøker om dem.
Flaggermus – nattens svaler Under nattehimmelen flyr flaggermusene som svarte, lynraske luftakrobater i høsthagen.
Ekorn – en velkommen gjest Med sin rødbrune, buskete hale og sine akrobatiske sprett og sprell er ekornet et artig og velkomment innslag i hagen.
Rådyr, søt – men sulten Rådyr er vakre dyr, men kan være en sann plage i hagen. De hopper elegant over gjerder og smaker seg gjennom hele beplantningen.
Den søteste sneglespiseren Heldig er den som har pinnsvin i hagen. Både fordi den slafser i seg snegleegg og småsnegler, men også fordi den er et utrolig søtt og harmløst dyr.
Hageeiernes skrekk Vånd eller jordrotte er en plage i mange hager. De graver ganger og hull og spiser det meste de kommer over. Frukttrær og bærbusker er særlig utsatt.
Lure Mikkel Rev Reven er ikke noe vanlig dyr i hagen, men har du en hage i nærheten av skogen, hender det at Mikkel stikker innom – og har du høner, bør du passe ekstra godt på.
Hvit og svartstripet nattevandrer Mange er redd for grevlingen, men det er det ingen grunn til. Ryktet den har for å bite til beina knuser, stemmer ikke.
FAKTA: Hagelupin, jærlupin, sandlupin Hagelupin er fra gammelt av en kjær hagestaude. Villig, vakker og fargerik. Men den som er rent for spredningsdyktig kan komme til å slite med dårlig rykte.
FAKTA: Parkslirekne, kjempeslirekne, hybridslirekne Parkslirekne kom opprinnelig fra Japan og det vakte begeistring da den ble innført til Norge for vel 100 år siden og plantet ut i hagene.
Livskraftig hagelupin Hagelupin er livskraftige og sprer seg svært effektivt med frø som lever lenge. Det minste vi kan gjøre er å hindre at de spres ut i naturen fra hagene våre.
Blomsterfluer Mange forveksler de brun-og gulstripete blomsterfluene med veps eller bier og vifter dem bort i redsel for å bli stukket. Men blomsterfluene er helt ufarlige.
Ville bier I motsetning til honningbier som danner samfunn, er de fleste ville bier solitære, det vil si at de lever alene etter parring.
Pollinerende insekter i hagen Pollinerende insektene er uhyre viktige for hele kloden. Det er svært urovekkende at de nå forsvinner i stort antall.
Planteliste for pollinerende insekter I denne listen har vi samlet en del planter som alle tiltrekker seg pollinerende insekter.
Hvordan jobber humlene? Humlene flyr fra blomst til blomst i sin jakt på nektar og pollen, en aktivitet som gagner begge parter.
