Sammen mot spredning av fremmede skadelige planter Lærebok rettet mot studenter innen grønne fagskoler, hagedesign, parkdrift og anleggsgartnere.
Kveke – smygende råtass Over bakken har kveke vaiende, vakre aks og brede, gressgrønne blad. Under; hvite, seneliknende, rotslående stengler som skyter fart med lysets hastighet.
Åkersnelle – hagens juletre Hva er åkersnelle? – Den helt grønne planten med kranser oppover stilken, som likner et juletre. Ja da vet mange hvilken plante det er snakk om.
Engkarse – ugress eller nyttevekst? Er engkarse en nyttevekst eller et ugress? For noen er den et spennende innslag i salaten, mens andre overveldes av tusenvis av planter i plenen.
Meldestokk – ivrig, gammel kjenning Meldestokk er et såkalt sommerettårig ugress i meldefamilien. Når høsten kommer, visner plantene ned og dør. Høstspirte planter overvintrer heller ikke.
Høymole – ringlende spir De fleste tenker ikke så mye over høymolen, tross dens høyde. Men har man først stiftet bekjentskap med planten, vet man at den er seig å bli kvitt.
Vassarve – liten, men flittig Liten og uanselig, med små, yndige hvite blomster, er det lett å undervurdere vassarvens voksekraft og spredningsvilje.
Ugrasklokke – når utseendet bedrar Mange har vært fristet til å ta den vakre blå klokken fra veikanten inn i hagen. Og fått angre. For ugrasklokke har ikke fått navnet sitt for ingenting.
Groblad – plenplage og gammel medisin Kjært barn har mange navn: Groblad, groblekke, sårblad og plåsterblad, er bare noen av navnene som brukes om denne veldig vanlige planten.
Geitrams – naturens asparges Høysommeren er geitramsens høytid. Der den vokser fritt og uforstyrret kan den farge hele landskap rosa.
Burot – strunk, gammel kjenning De fleste kjenner buroten. Stiv stengel, aromatiske blad og uanselig blomster. Men de aller fleste forbinder nok først og fremst burot med plagsom allergi.
Ryllik – tøketålende seierherre I solsteiken, på tørre grassbakker, kneiser rylliken med hvite blomsterskjermer på stive stilker, over et tett teppe av aromatisk bladverk.
Krypsoleie – en sol i plenen Krypsoleie blir ofte kalt smørblomst. Og med rette, krypsoleie har virkelig smørgule blomster.
Skvallerkål – en verdig motstander Er det ett ugress mange hageeiere kjenner godt, og ofte har et anstrengt forhold til, er det skvallerkål. Om våren er den en av de første ut.
Løvetann – ugress med vinger Vi kjenner alle løvetann. Fra barnsben av blåser vi lette fallskjermer fra hule stilker, uten å tenke på at hvert blås sender 200 modne frø ut i verden.
Brennesle – venn eller fiende? Brennesle eller stornesle, som den egentlig heter, er av noen betraktet som et strevsomt og flerårig ugress, av andre som en nyttig plante i hagen.
Emil Korsmo – tegner, forsker og nysgjerrigper Vitenskapelig pioner og foregangsmann Emil Korsmo viet hele livet sitt til kampen mot ugraset. Ugrasplansjene var illustrasjone i mange av hans bøker om dem.
Flaggermus – nattens svaler Under nattehimmelen flyr flaggermusene som svarte, lynraske luftakrobater i høsthagen.
Ekorn – en velkommen gjest Med sin rødbrune, buskete hale og sine akrobatiske sprett og sprell er ekornet et artig og velkomment innslag i hagen.
Rådyr, søt – men sulten Rådyr er vakre dyr, men kan være en sann plage i hagen. De hopper elegant over gjerder og smaker seg gjennom hele beplantningen.
Den søteste sneglespiseren Heldig er den som har pinnsvin i hagen. Både fordi den slafser i seg snegleegg og småsnegler, men også fordi den er et utrolig søtt og harmløst dyr.
Hageeiernes skrekk Vånd eller jordrotte er en plage i mange hager. De graver ganger og hull og spiser det meste de kommer over. Frukttrær og bærbusker er særlig utsatt.
Lure Mikkel Rev Reven er ikke noe vanlig dyr i hagen, men har du en hage i nærheten av skogen, hender det at Mikkel stikker innom – og har du høner, bør du passe ekstra godt på.
Hvit og svartstripet nattevandrer Mange er redd for grevlingen, men det er det ingen grunn til. Ryktet den har for å bite til beina knuser, stemmer ikke.
Fremmede arter i hagen Fremmede arter er en av de største truslene mot verdens naturmangfold. Unngå å bidra, hold plantene dine i hagen.
FAKTA: Hagelupin, jærlupin, sandlupin Hagelupin er fra gammelt av en kjær hagestaude. Villig, vakker og fargerik. Men den som er rent for spredningsdyktig kan komme til å slite med dårlig rykte.
FAKTA: Parkslirekne, kjempeslirekne, hybridslirekne Parkslirekne kom opprinnelig fra Japan og det vakte begeistring da den ble innført til Norge for vel 100 år siden og plantet ut i hagene.
FAKTA: Kjempespringfrø Kjempespringfrø er en vakker, høyreist plante som har sjarmert hagefolk og insekter i mange år. Men vi skal ta oss i vare, den spres raskere enn vi ønsker.
FAKTA: Filtarve og sølvarve Så uskyldig av utseende at den er lett å overse, der den vever seg inn i blant de andre plantene i bedet.
FAKTA: Gravbergknapp Småvokst og tilsynelatende uskyldig, høyt skattet av insekter. Gravbergknappen er en liten rakker på sterk frammarsj, særlig langs kysten.
FAKTA: Prydstorklokke Vakker og høyrest, med stilker tette av blå klokker, likner prydstorklokke mange andre i klokkefamilien, spesielt storklokke.
Livskraftig hagelupin Hagelupin er livskraftige og sprer seg svært effektivt med frø som lever lenge. Det minste vi kan gjøre er å hindre at de spres ut i naturen fra hagene våre.
FAKTA: Sibirbergknapp Sibirbergknapp er teppendannende og flerårig. I likhet med gravbergknapp, som den likner, er den en typisk hagerømling fra hytter i strandsonen.
FAKTA: Rynkerose Rynkerosen er en svært vanlig plante i norske hager. Utfordringen er når den slår seg til på strendene, der den vokser uten hindring i løs sand.
FAKTA: Kanadagullris og kjempegullris Kanadagullris var før en skattet hageplante. Men med mange, lette frø spres den til stadig nye områder og fortrenger hjemmehørende arter.
FAKTA: Kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Fra å være et eksotisk innslag i hager er kjempebjørnekjeks blitt et besværlig ugress. Planta blir 2–5 meter høy med store, hvite blomsterskjermer.
Bytt ut kjempespingfrø med stauden duehode Selv om kjempespringfrø er en av de plantene som har blitt forbudt her i landet, er det ikke alle som vil den til livs. For hva skal en plante i stedet?
Stopp spredningen av kjempespringfrø Kjempespringfrø er like lunefull som den er vakker. Selv om den fremdeles blomstrer, er mange av frøkapslene i full gang med å skyte ut frøene sine.
Sikre hageavfallet – unngå å spre planter i naturen Når hageavfall samvittighetsfullt skal kjøres til gjenvinningsanlegget er det lett å glemme hva som er i hengeren. Husk å sikre avfallet!
Forbudte planter For å hindre at fremmede skadelige planter sprer seg og fortrenger de stedegne, har 28 planter blitt forbudt å importere, selge og plante.
Blomsterfluer Mange forveksler de brun-og gulstripete blomsterfluene med veps eller bier og vifter dem bort i redsel for å bli stukket. Men blomsterfluene er helt ufarlige.
Ville bier I motsetning til honningbier som danner samfunn, er de fleste ville bier solitære, det vil si at de lever alene etter parring.
Pollinerende insekter i hagen Pollinerende insektene er uhyre viktige for hele kloden. Det er svært urovekkende at de nå forsvinner i stort antall.
Planteliste for pollinerende insekter I denne listen har vi samlet en del planter som alle tiltrekker seg pollinerende insekter.
Hvordan jobber humlene? Humlene flyr fra blomst til blomst i sin jakt på nektar og pollen, en aktivitet som gagner begge parter.
