13 tips om kompost
Med relativt enkle grep kan hageavfall blir til den fineste kompost. Fremfor å kjøre dem bort kan planterester omdannes i hagen og bli næring til plantene.
1) Varmkompost
Med varmkompost menes at en bruker en tett og isolert kompostbinge. Gjør en det riktig og fôrer den regelmessig, er varmkomposten aktiv og varm også om vinteren. Det betyr at en kan omdanne matavfall og hageavfall til jord, hele året.
Hvordan vekke vermkomposten om om vinteren
2) Kaldkompost
Kaldkompost (hagekompost) kan være en haug med hageavfall, eller ulike typer binger. Mange som bruker kaldkompost aktivt har flere binger. De sirkulerer mellom en til nytt avfall, en til delvis omdannet materiale og en til ferdig kompost.
Hva er bokashi kjøkkenkompost?
3) Mindre avfall, mer jord
Komposterer du hageavfallet og mye av matavfallet, reduserer du mengden søppel og med det utslipp av karbondioksid. Du får mye gratis kompostjord og trenger ikke kjøpe så mye jord og jordforbedringsmidler. En del kommuner gi rabatt på renovasjonsavgiften om du komposterer matavfallet selv.
4) God jordstruktur
Kompost er snadder for meitemarken, mikroliv og andre gode “jordarbeidere” som bearbeider jorda så den blir luftig og god for plantene vi dyrker.
5) Næringstilskudd
Kompostjord inneholder næringsstoffer som plantene trenger for å vokse. Etter hvert som organisk materiale brytes ned, avgis næringsstoffer og blir tilgjengelige for plantene
6) C/N forholdet
For å få en kompost til å gå (brytes ned), må det være et visst forhold mellom karbon (C) og nitrogen (N). C får vi fra vedaktig avfall, for eksempel kvister, greiner, barkstrø, papp, avispapir, mens N kommer fra grønnsaksavfall, grønne blad, matrester o.l. Huskeregel: 3 deler mykt, grønt avfall (N) til 1 del vedaktig avfall (C).
7) Luft
For at nedbryting skal skje, må det luft til. Blir det for lite luft går prosessen sakte eller stopper helt opp. Og komposten begynner å lukte. En varmkompost må luftes, det følger som regel et egnet redskap med når du kjøper bingen. Har du en “snurrekompost” snurrer du den en gang eller to etter hver fôring. Kaldkomposten kan vendes med en greip eller liknende. Vend haugen ca. én gang i måneden. Et luftig lag med greiner i bunnen av haugen/bingen før du begynner å legge opp komposten sikrer lufting fra bunnen.
8) Vann
Mikroorganismene som bryter ned avfallet til kompost, trenger vann for å klare jobben. Men for mye vann gjør komposten tett og presser lufta ut. Resultatet er det samme som over; treg eller ingen omdanning og vond lukt. Huskeregel: Komposten er for våt dersom det renner når en kryster en neve kompostmasse. Tilsett mer strø eller papir. Konsistensen skal være som fuktig sjokoladekake.m
9) Hva skal i komposten?
Det meste av frukt- og grønnsaksavfall går i komposten. Det samme gjør kaffegrut, teposer, knust eggeskall, eggkartong, tørkepapir, strimlet papir, papp, gråpapir, strø fra kanin- og hamsterbur, litt aske etter vedfyring, alt vanlig grøntavfall som gressklipp, kvister, greiner og liknende. I en tett varmkompost kan en også legge kjøtt- og fiskerester, men pass på å grave det godt ned i massen slik at spyfluer ikke kan komme til og legge egg. Legger du bearbeidet matavfall i komposten, må beholderen være tett, slik at rotter og mus ikke kommer til. Hovedregel er; matavfall i varm-, hageavfall i hagekompost.
10) Hva skal ikke i komposten?
Katte- og hundeekskrementer, engangsbleier, olje, fett, glanset og laminert papir som melkekartonger o.l. Flerårig ugress bør drepes før det legges i kaldkomposten, for eksempel ved å steike røttene i sola. Syke planter og plantedeler skal ikke legges i komposten. Modne frø bør heller ikke legges i en kaldkompost. En varmkompost som går skikkelig (og holder mer enn 55 grader i en viss tid) kan håndtere og uskadeliggjøre både frø, rotugress og plantedeler med sykdom.
11) Hvor mye om gangen?
En toliters isboks er et godt målebeger for en vanlig varmkompostbeholder. Når boksen er full av mykt materiale (N), legges innholdet i komposten. Fyll på med treaktig materiale (C). Rør om for å blande luft inn i massen. Komposten liker regelmessig fôring, minimum to ganger i uka om sommeren, gjerne oftere, helst hver dag om vinteren for å holde prosessen i gang.
En stor hagekompost kan klare håndtere store mengder hageavfall. Men den bør ikke være høyre eller dypere enn én meter. Det sikrer god lufttilgang. Legg avfallet i lagvis, grønt, brunt, grønt, brunt. Som en lasagna.
12) Små biter
For å få best resultat og for at omdanningen skal gå raskest mulig, bør en dele alt som skal i varmkomposten. Ingen biter bør være større enn et egg. Jo mindre biter, desto raskere nedbryting. Også avfallet til kaldkomposten bør deles, men bitene trenger ikke være så små som til varmkomposten. En kompostkvern er det beste redskapet for å lykkes med kaldkompost; greiner og tykke stengler brytes veldig sakte ned og gjør det vanskelig å vende komposten. Med kompostkvern kan man også lage eget strø til varmkomposten.
13) Når er komposten ferdig?
En varmkompostbinge tømmes når den er full, eller en gang i året. Ved å solde komposten før bruk, får du bort alle biter som ikke er helt omdannet. Etter tømming må komposten ligge og ettermodne. Det kan ta fra 6 måneder til et par år. For å sjekke om den er ferdig til bruk kan du bruke karsemetoden. Strø noen karsefrø på komposten. “Spiser” komposten opp frøene uten at det spirer, må den ligge litt til. Spirer karsen, er komposten ferdig.
Hva gjør jeg hvis …
… jeg skal reise på lang ferie?
Du kan stoppe omdanningsprosessen i varmkomposten ved å tilføre strø og røre om. Når massen er tørr, stopper prosessen. Eller bare la den stoppe av seg selv. Det skjer om ingen steller komposten.
… varmkomposten min blir kald og slutter å gå?
Tilfør grønt, brunt og kanskje litt vann og luft. Etter et par dager pleier det å bli fart. Blir komposten kald om vinteren kan det hjelpe å stikke ned et par halvannen-liters flasker med varmt vann ned i massen. En neve sukker eller sukkervann kan også sette fart på prosessen.
… varmkompostdunken min stinker?
Årsaken er som regel manglende lufting eller at komposten er for tett, det kommer ikke nok luft til. Løsningen er å røre, røre og røre. Er massen for våt, tilsettes mer strø.
… varmkomposten stopper opp?
Er det lite futt i bingen, kan noen rekeskall blandet med strø få fart på sakene. Litt urin, hønsegjødsel eller andre ting med mye nitrogen (N) kan også brukes for å øke temperaturen. Ideelt sett bør temperaturen i bingen ligge rundt 55 grader. Da dør de fleste ugressfrøene.
… det kommer maur og fluer i varmkomposten?
Maur er et tegn på at komposten er for tørr og bør vannes. Mange fluer og fluelarver betyr at komposten ikke er varm nok. Øk temperaturen ved å tilsette litt ekstra nitrogen, for eksempel en neve rekeskall. Larver og egg dør ved temperatur på ca. 50 grader.
