Illustrasjon av burotplante med stengel, rot, blomster og frø.
Ill. Knut Quelprud. Fra Korsmos ugrasplansjer/NIBIO

Burot – strunk, gammel kjenning

De fleste kjenner buroten. Stiv stengel, aromatiske blad og uanselig blomster. Men de aller fleste forbinder nok først og fremst burot med plagsom allergi.

Publisert Sist oppdatert

Burot tilhører de flerårige, såkalt stedbundne, ugressene. Planten har sterk treaktig rotstokk, stive stengler og er vanlig å se på avfallsplasser, langs gjerder og hekker.

Veksten

En burotplante i full blomst.
Slik er vi vant til å se buroten. Fotograf: Marianne Utengen.

Stengelen er grov, opprett, hul, furet, rødbrun og med mange sidegreiner. Det første året dannes bare en liten uanselig rosett, det neste stengler som er 30–70 cm høye. Deretter skyter buroten skikkelig fart og stenglene kan med årene bli opp mot 2 meter høye. Bladene er kortstilket, finnet og mørkt grønne på oversiden, hvitfiltet under.

Blomster og frø

Blomsterkorgene, som har 12–20 blomster i hver korg, er små, bare 3 mm i diameter, og rødgule med bitter smak. Korgene sitter i tette, aksliknende klaser på sidegreiner oppover stengelen. Buroten blomster i juli–september og danner deretter kolossale mengder frø, gjennomsnittlig 700 000 per plante! Frøene er små nøtter som spres med vind, men uten hjelp av fnokk, frøenes sveveorgan. Spredningen skjer ved at tørre stengler ruskes av vind, men også fra stengler som stikker opp av snøen om vinteren. Frøene spirer lyst i jordoverflaten. Spredning skjer også ved at nedre del av rotstokken slår rot og ved mekanisk oppdeling av rotstokken.

Utbredelse

Buroten finner vi ofte langs gjerder og i hekker, på skrotemark og i dyrka mark. Planten trives på varm jord rik på næring og kalk. Forekommer nord til Lofoten, men er vanligst i Sør-Norge. Fins i hele Europa, Mellom-Asia og Nord-Amerika.

Gammel medisinplante

Nærbilde av små røde og gule burotblomster
I én liten kurvblomst sitter 12–20 fertile blomster. Fotograf: Marianne Utengen.

Burot tilhører malurtslekten og er en nær slektning til malurt og estragon og er en gammel plante i Norge. Arkeologiske undersøkelser før utbyggingen av Oslo lufthavn Gardermoen, viste blant annet funn av burotpollen fra Preboreal tid (8300–7500 f.Kr.). I eldre tider var burot en viktig plante innen folkemedisinen, blant annet brukt mot gikt. I våre dager er burot mest forbundet med helseplager knyttet til pollenallergi, da buroten har svært allergifremkallende pollen og er en av plantene, sammen med gress og bjørk, som avgir mest pollen.

Tips! Burotpollen spres bare 100–200 meter fra planten. Lokal fjerning av blomsterstengler har stor effekt og kan redusere plagene til pollenallergikere. Særlig er det viktig ved skoler og barnehager.

Nytte

En dame som nyser i et papirlommetørkle.
Burot fremkaller allergiske reaksjoner hos mange. Fotograf: Shutterstock.
  • Unge blad kan spises rå eller kokt.
  • Gjør mat mer fordøyelig.
  • Mindre bitter enn malurt.
  • God som smakstilsetting i øl og som krydder til fet mat som pølser og fylt gås.
  • Brukt som luktmiddel mot møll i klesskap.

Bekjemping

  • Luke små frøplanter.
  • Å fjerne blomsterstengel for å hindre spredning med frø er viktigste tiltak.
  • Videre å stikke opp rotstokken for å fjerne plantene.
  • Få med hele rota, da deling kan gi flere planter. Kan kreve gjentatte tiltak for å utpine rota.
En flaske aromatiks olje og et blad av burot.
Aromatiske oljer kan utvinnes av burot. Fotograf: Shutterstock.
Et nærbilde av en frøplante av burot mot svart bakgrunn.
Frøplanten til burot har mindre flikete blad enn voksne. Fotograf: Erling Fløistad.
Powered by Labrador CMS