Emil Korsmo – tegner, forsker og nysgjerrigper

Emil Korsmo var en foregangsmann som tidlig var opptatt av å finne svaret på to spørsmål: Hvor stor skade gjør ugraset i form av tapte avlinger? Og hvordan kan denne skaden begrenses?

Han satte i gang med en rekke forsøk, helt på eget initiativ, fra han begynte som bestyrer for Oslo kommunes gårdsbruk. Ut fra egne forsøk, med nøyaktig opptelling og måling av mengde ugras, og størrelser på avlingene med og uten ugras til stede, regnet han ut hvor store avlingstap ugraset førte til.

Stort verditap

I 1911 beregnet han det samla avlingstapet for landet til over 18 millioner kroner. I dagens valuta blir det over 1 milliard kroner. Slike beregninger ble utført med stor nøyaktighet for hver kulturvekst i hvert fylke.

Et annet eksempel på informativ regnekunst Korsmo gjorde var: Finn ut hvor mange frø en vassarveplante kan lage og mål hvor fort et frø kan vokse til en ny voksen plante. Ved å kombinere dette: Vassarven kan, om den får formere seg i fred, dekke hele jordas overflate i løpet av 3 år.

Etter hvert som kunnskapen om ugraset vokste, og slike tall kom på bordet, økte støtten til Emil Korsmos arbeid. Fra 1913 ble han tilsatt som statskonsulent, og i 1920 ble han utnevnt til professor på Norges Landbrukshøgskole, uten søknad.

Hvorfor ble ugrasplansjene laget?

«En ikke uvæsentlig aarsag til, at landmanden endnu ikke har faaet bugt med ugræsset, er vistnok manglende kjendskab til dets udseende og levevis, dets vedligeholdelse og formering.» Fra forordet til Ugræs i ager og eng, 1896.

Korsmo var ikke bare var opptatt av å løse ugrasproblemet, han var like opptatt av formidling, for at bønder skulle lære seg god ugraskamp. Ugrasplansjene er ett av bevisene på dette. Han fant at tiltakene som gav best virkning på de ulike ugrasene varierte med biologi og anatomi. For å velge rett bekjempingstiltak var det derfor viktig å kjenne igjen de viktigste ugrasene og deres særtrekk.

Varig arv

Korsmo, med utdannelse som agronom, tegner og botaniker, tegnet nøyaktig opp alt han fant. For å formidle sine oppdagelser samarbeidet han i over 50 år med kunstmaleren Knut Quelprud om å lage stadig flere undervisningsplansjer. De første utgavene kom i 1908, i 1938 var den endelige serien på 90 plansjer ferdig. Knut Quelprud malte under Korsmos ledelse, også med hjelp av tegnerne ved universitetet, Sara Mørk og Liv Barstad. Kvaliteten på disse illustrasjonene er fremdeles de beste vi har i ugrasfaget. Resultatet har studenter, bønder og veiledere hatt glede av i over 100 år. Ikke bare i Norge, plansjene ble flittig brukt i hele Europa og i USA.

Korsmos ugressinndeling

Korsmo laget en agronomisk inndeling av ugrasene, ikke etter botanisk slektskap, men etter fokseform.

• Ettårige, toårige, flerårige ugras – vandrende og stedbundne.
• Et system som brukes av forskningen over hele verden i dag. Denne inndelingen grupperer nemlig også ugrasene etter hverdan det er praktisk å bekjempe dem.

Plansjene er i salg

Korsmos ugrasplansjer, er en serie med 90 vakre litografier (64 x 84 cm) fra 1930–tallet. Trykkplatene som lå i Tyskland ble ødelagt under krigen, men de originale plansjene som fremdeles er for salg, ble funnet på en låve, hvor de hadde ligget lagret lenge.

Ugrasplansjene kan kjøpes i museumsbutikken i Botanisk hage i Oslo.