Engkarse – ugress eller nyttevekst?
Er engkarse en nyttevekst eller et ugress? For noen er den et spennende innslag i salaten, mens andre overveldes av tusenvis av planter i plenen.
Engkarse er en flerårig plante i korsblomstfamilien (nær slektning av alle kålplanter) og regnes til de flerårige, stedbundne ugressene.
Stengel og blad
Det første året dannes en rosett med avlange, ulikefinnete blad. Andre året strekkes en opprett blomsterstengel med stiv, glatt stilk. Den voksne planten er mellom 20 og 45 cm høy. Bladene er glatte, noen ganger svakt hårete, rosettbladene eggformet, stengelbladene smale.
Blomster
Blomstene er lys fiolette, en sjelden gang hvite, med mørkere årer. Blomstene sitter i halvskjermer som strekker seg til lange klaser. Pollenknappene er gule. Blomstringen foregår tidlig, i mai–juni. Etter blomstring og frøsetting visner blomsterstengelen ned, allerede i juli. Rosetten og rotstokken blir værende igjen.
Formering
Hver plante gir gjennomsnittlig 120–400 frø. Formering skjer med frø, men også fra yngle-
knopper fra bladhjørnene på de nederste bladene. I flere områder modnes ikke frøene, frøspiringen er generelt dårlig. Plantene formerer seg rett og slett med løsrevne småblad fra rosett og stengelblad.
Utbredelse
Engkarse trives best på fuktig, vassjuk jord. Forekommer i eng, som navnet tilsier, i gressplener, frukthager, langs bekker og elver. Nordpå ofte på kirkegårder. Engkarse fins i kyststrøk fra Østfold og nord til Trøndelag. Vanligst på Sørlandet og Vestlandet, men også nord til Bodø, Tromsø, Fauske og Moskenes. Utbredt i det nordlige Europa, nordlige Asia og Nord-Amerika.
Nytte
Bekjemping
- Grøfting for å tørke opp jorda er beste tiltak.
- Ugressmidler kan brukes, men dette er ikke Hageselskapets anbefaling
