Geitrams – naturens asparges

Geitramsen, med sine skarpt rosa, 30 cm høye, pyramideformede blomsterklaser, er i noens øyne sommerens vakreste plante, mens andre misliker denne dominerende og kraftigvoksende sommergjesten.

Blomsten

Geitramsen er klassifisert som et flerårig vandrende rotugress som sprer seg med både frø og ganske dyptgående og krypende formeringsrøtter. Blomsterstengelen er opprett, stiv og høy, 0,6 til 1,25 cm. Blomstringen skjer fra juli–august.

Bladene

Bladene har tydelige nerver, er lansettformete med innrullede kanter og smalner av i begge ender. Oversiden er mørkt grønn, undersiden grågrønn. De tvekjønnede blomstene, som vanligvis er skarpt rosa, består av fire kronblad og fire mørkt purpurrøde begerblad. Det fins geitrams-kultivarer i handelen som er både hvite og lys rosa.

Utbredelse

Geitrams forekommer på hele den nordlige halvkule og i hele landet, opp til 1780 m.o.h. Den er et vanlig ugress i byer, særlig på skrotemark, langs skogkanter, veier og jernbanelinjer. Frøene, gjennomsnittlig 20 000 på hver plante, spres med vinden ved hjelp av hvit, silkeaktig frøull som er festet til frøene. Når frøene flyr som mest kan de svevende ulldottene være irriterende i kupévogner på toget.

Jord og vekst

Planten liker lett sandjord og morenejord, men også myr. Geitrams ønsker jord med høyt innhold av nitrogen og er en vanlig pionérplante etter hogst og skogbrann. Kalles derfor også eldmjerke og på engelsk fireweed

Nytte

• Hele planten er spiselig.
• Korte skudd kan nyttes som asparges, unge blad i salat og blomster som pynt på kaker, desserter eller som utgangspunkt til gelé. Blad kan tørkes som te.
• En svært produktiv plante som også har vært brukt som fôr, særlig til gris. Har vært brukt til å farge fiskegarn og mot sår som ikke vil gro.

Bekjemping

• Gjentatt luking.
• På lett jord følger ofte en del av stengelen med. På tyngre jord med stein er luking mer utfordrende.
• Kan bekjempes kjemisk med glyfosat. Dette er ikke Hageselskapets anbefaling.