Hagestart

Kanskje frister kaskader av roser og gamle stauder, eller en kjøkkenhage som bugner av grønnsaker, frukt og bær? Eller en stor dam med vakre karper? Eller alt sammen!

Hageinspirasjon kombinert med hagekunnskap, prøving og feiling, fører deg skritt for skritt nærmere den hagen du drømmer om. Vi har samlet en hel del smarte råd om hva som er lurt å gjøre når du akkurat har “fått” hage.

Ta deg tid

I pur glede over å ha fått ny, egen eller større hage er det er lett å forhaste seg. Grave opp, anlegge nytt eller sage ned ved første mulighet. Men hold an! Det er smart å bruke litt tid på å bli kjent med hagen. Kanskje dukker det opp planter på overraskende steder gjennom sesongen.

Finn ut hvor du liker best å sitte, hvor er det le vinden og hvor kommer kveldssola? Og fremfor alt, lag en prioriteringsliste over det som er viktig for deg. Hage er ikke gjort på et øyeblikk. Og å få det som en vil kan være en stor investering som ikke er tatt på ett år.

Bruk fagfolk

Det kan ofte være både lurt og besparende å kontakte fagfolk tidlig i prosessen, særlig om en er helt blank eller hagen er liten. Å gjøre egne planleggingstabber kan ofte bli dyrt. En gartner, et anleggsgartnerfirma, en landskapsarkitekt eller en hagedesigner kan hjelpe en å unngå de største tabbene og forhindre innkjøp av dyre planter som ikke passer i din hage. Som medlem i Hageselskapet får du tre timer hagedesign til medlemspris.

Hagelitteratur

Idéer til valg av planter og innredning av hagen fins på nettet, i bøker og i tidsskrifter. Vær varsom med å følge forslag til plantevalg fra utenlandske kilder. Langt fra alle planter går an å dyrke her. Det kan gå bra, men ikke alltid. Les mer om klima og plantevalg.

Utnytt det som er der

Den grønne rammen av hardføre trær og busker som allerede fins i og rundt hagen er viktig for alt som skal gro og trives i hagen, ikke minst for mennesker og dyr. Trær og busker gir le for vinden og beskyttelse mot innsyn. Husk på det før du fjerner eksisterende beplanting, selv om de kanskje ikke er dine favoritter. De er jo allerede store. Nyplantinger koster penger og trenger tid for å få samme størrelse. Eller kanskje kan de, som en siste utvei, flyttes til et sted i hagen de passer bedre?

Overflødige masse

Etter utgraving å sprenging blir det ofte masser til overs. Det kan koste å bli kvitt den og ikke minst å få tilkjørt ny. Se om noe kan brukes i hagen din, en flat tomt gir lite spenning og skaper få overraskelser. Bruk massen til å lage små voller, en slak lekebakke eller spennende forhøyninger i terrenget – når plantene kommer på plass vil massene bidra til å lage fine rom. Sørg for å få massene plassert mens det er maskiner på tomten eller i nærheten.

Bruk sprengstein i hagen

Sprengstein kan brukes til fundamentering av gangvei, parkeringsplass og garasje eller carport. Eller til små tørrmurer i hagen. Sprengstein med én flat side kan brukes til tråkkheller eller belegg på sitteplass.

Natur- og hyttehage

Naturtomt gjør seg ofte best som som natur. Innkjøpte planter bør kle det som allerede vokser der fra før. Kanskje kan du så og formere opp fine blomster fra det som allerede vokser på stedet, så det blir flere av de samme? Den som eier tomt som grenser mot nartur har et særlig ansvar med tanke på forvilling av fremmede arter. Les om hagerømlinger.

Skap en hyggelig sitteplass

For å trives, sørg for å gjøre det lunt ved sitteplassen. Ingen liker å sitte med ryggen fri.

• Plant busker, trær og klatreplanter nær sitteplassen. Dette er hagens tak og vegger.
• Lag levegger eller en pergola og kle dem med klatreplanter.
• Utnytt carport eller garasjen til å lage en skjermet plass.
  

Forbedre jorda

Så og si all eksisterende hagejord blir bedre om vi tilfører kompost. Det gjelder enten jorda hovedsaklig er sand, leire eller en blanding av disse. (Unntaket er jord som hovedsaklig er organisk materiale, slik som jord der der det før har vært skog). Rimelige kompostbaserte jordblandinger kan kjøpes eller bestilles ved mange kommunale gjenvinningsstasjoner. Sjekk kompostportalen.no Er det for lite jord på tomta, slik det ofte er rundt nybygg, bør du vurdere å kjøpe en jord som ikke er rent organisk materiale som kompost, men en blanding av mineraljord og organisk jord. Uansett hvilken jord du kjøper skal den være fri for rotugress. Det er varierende kvalitet på jord, sjekk referanser.

Spar plenklipping

Ønsker du mindre plenklipping kan du anlegge en artsrik eng for insektenes skyld. En eng er ikke vedlikeholdsfri, men krever ikke ukentlig stell slik en plen gjør det. I regelen slås en eng én til to ganger om sommeren, i tillegg må litt luking påregnes. Skrinn og tørr sandjord er et velegnet sted å starte opp eng. Les hvordan du går frem på summendehage.no NB! Der vi vil ha eng må vi ikke gjødsle. Tørketålende markblomster kan dukke opp av seg selv, men prosessen kan framskyndes ved at markblomster plantes inn her og der. Hent planter i grøftekanter der det vokser mange, eller høst frø og lag planter selv.

Legg grønnsakhagen nær døra

Det sparer skritt og gjør at grønnsakene blir lettere tilgjengelig. Med ganger av plank, grus eller heller i grønnsakhagen blir du ikke sølete på beina. Duk under dekket holder ugraset borte. Husk at kjøkkenhagen bør ligge solrikt til og ha god jord, så ikke la avstanden alene bestemme plasseringen.

Begrens vannbehovet

Bruk dryppvanning der vanning trengs mest. Lag en sisterne for å ta vare på takvann eller dreneringsvann der det er mulig. Dekk rundt plantene med gressavklipp eller lignende for å hindre fordamping. Led takvannet dit det er tørt, eller benytt vannet i en dam eller i et regnbed.

Vinterens hage

Busker og trær som rager opp av snøen, med en vakker kappe av nysnø, er et hyggelig syn i en mørk og fargeløs årstid. Når snøen ligger som store såter over murer og pergolaer, oppstår nye romvirkninger, og utsynet fra vinduene gir hageopplevelser også i vinterhalvåret.

Tenk spesielt på inngangspartiet, der du ferdes daglig. Prøv å bygge og plante så du oppnår prydverdi hele året. Her er alltidgrønne planter (buksbom, barlind, gran, furu) et stikkord. I milde, snøløse strøk finnes et stort utvalg planter som gir øyenslyst hele året.

Lys i hagen

Lykter og lamper kan lyse opp en busk eller hagedetalj utenfor vinduet og gjøre hagen til en del av boligen også når det er mørkt. Velg batteri eller solcelledrevne varianter, eller få en elektriker til å gjøre jobben skikkelig. Vær oppmerksom på at lys bør begrenses med tanke på insekter og dyreliv. Det viser seg at særlig hvitt LED-lys kan simulere dag og forvrirre deres naturlige adferd.

De rimeligste plantene

• De som hentes i naturen med grunneierens tillatelse.
• Små busker og trær som kan kjøpes i en planteskole.
• Prydbusker med hekk-kvalitet er billigere enn buskkvaliet.
• Planter du lager selv fra frø eller med stiklinger.
• Noen busker og trær roter seg lett og kan stikkes rett i jorda på voksestedet. Hold jorda fuktig. – Pil, poppel, gråor, sibirkornell, solbær.
• Stauder kan deles i flere deler.
• Planter som tåler klimaet vårt er billigere i det lange løp enn planter som dør og stadig må skiftes ut.

Hagen har sitt eget klima

Hageselskapet har, i samarbeid med Meteorologisk institutt utarbeidet et Klimasonekart for Norge, som viser herdighetssonene i landet fra H1–8, hvor sone H1 er mildest.

Klimasonene er retningsgivende, lokale forhold vil kunne påvirke dem. Vind og trekk, kald jord og dårlige solforhold i hagen kan begrense mulighetene for å dyrke planter som trives på mer gunstige steder i distriktet. Omvendt kan en varm krok ved huset eller en veldrenert solrik bakke gi livsvilkår til planter som ikke regnes som hardføre i klimasonen der du bor.

Se etter norsk merking av herdighetssone på flerårige planter (busker, trær, klatreplanter og stauder) når du handler i hagesenteret. Andre land har sjelden den tøffe vinteren Norge opplever. Klimasonene forteller ikke bare om en plante overlever, men at den vil vokse og trives i den angitte sonen.

Hagetanker

• La barna få plassene med de beste lekemulighetene – der det finnes mest sol, gamle trær og busker, akebakker og lignende.
• Anlegg ikke noe i hagen uten å prøve plasseringen på forhånd. Legg ut noen plankebord, stikk kjepper i jorda og strekk snorer mellom dem, eller marker kantene på en planlagt sitteplass eller bed med hageslangen eller et tau. Da ser du lett om noe ikke passer, om størrelsen er feil, plasseringen gal og lignende.
• Tenk på de andre skapningene i hagen! Fuglene liker hager med busker og trær i flere høyder, og frukt og bær. Sommerfugler og andre pollinerende insekter trenger blomstrende planter hele sesongen. Jo flere typer blomster, desto bedre.
• Hagelitteraturen gir råd.

Nå er det bare å sette i gang. Lykke til!