Vekstskifte handler om hva vi dyrker hvor i kjøkkenhagen
I en kjøkkenhage må vi spille på lag med jord og planter for å unngå opphoping av skadedyr og sykdom eller tømme den for næringsstoffer ved ensidig dyrking.
Ved å skifte voksested for de ulike grønnsakene årlig, hindrer vi en opphoping av sykdom og skadedyr som ofte angriper planter i samme familie. Vi hindrer også utarming av jorda‚ hver plante forsyner seg med ulike næringsstoffer. Tre–fire år mellom hver runde er et minimum. Har du mulighet, er det fint med mer.
Første år: Nitrogensamlere
Planter fra erteblomstfamilien, som erter og bønner, er lite næringskrevende og tilfører faktisk jorda næringsstoffet nitrogen (N). Nitrogenfikserende bakterier lever på røttene til alle planter i erteblomstfamilien.
Andre år: Næringskrevende
Alle kålvekster er næringskrevende. F.eks. brokkolo, blomkål, rosenkål og grønnkål. Purre og selleri er også næringskrevende planter i kjøkkenhagen. Husk at også ruccola og reddiker tilhører kålplantefamilie, selv om disse ikke regnes som næringskrevende.
Tredje år: Mindre næringskrevende
Planter som krever mindre næring, f.eks. gulrot, pastinakk, rødbeter, kepaløk og sjalottløk. Bladgrønnsaker som salat, bladbete og spinat.
Fjerde år: Mindre næringskrevende
F.eks. potet eller andre matplanter som løsner jorda godt. Mais og gresskar er noe mer krevende, men går i dybden. I tillegg er de ikke i familie med noen av de andre og passer godt inn i vekstskiftet.
Femte år: Tilbake til år 1
