Snøklokke eller klosterklokke?

Alle kjenner snøklokken, den hvite klokkeblomsten som dukker opp tidlig om våren. Nesten samtidig dukker det opp en litt større, hvit klokkeblomst, klosterklokken. I farten kan det være lett å ta feil av dem, men de har noen klare tegn som skiller dem.

Først ute

Snøklokken (Galanthus nivalis) er først ute om våren. Hovedsesongen er mars-april. Den har smale, grågrønne blad og en blomst som består av tre ytre og tre indre kronblad på en ca. 10 cm høy stengel. Det fins også fylte varianter.

Klosterklokken (Leucojum vernum) har sin hovedsesong fra april-mai. Klokkene er større enn snøklokkens og stengelen høyere, opp til 20 cm. Bladene er også bredere. Hver stengel kan ha en til to klokker, og hver av de seks kronbladene har en gul eller grønn flekk nederst mot spissen.

Fersk løk best

Snøklokker og klosterklokker er begge løkvekster. De er hardføre over det meste av landet, men de kan være vanskelige å få til å etablere seg dersom løken er tørr, slik den er i posene vi kjøper på hagesenteret. Det er lettere å få dem til å etablere seg dersom en får tak i fersk løk.

Det beste tidspunktet å ta opp og dele tette tuer er når de er avblomstret, bladene har visnet ned og plantene er i hvile. Men de kan også deles mens bladene fortsatt er grønne. Det viktige er at bladene får visne ned og trekke næring til løken. Der de trives vil de spre seg både med sideskudd og frø.