FEBRUAR
Nå velges sommermenyen
På denne tida er det som om alt ligger foran oss hagefolk. Lyset kommer tilbake og det begynner å krible i fingrene etter frø og jord. Fjorårets tabber har forhåpentligvis blitt til læring, og litt klokere setter vi i gang med en ny dyrkingssesong.
Hva skal jeg så i år? Det finnes så utrolig mye forskjellig man kan så, men sommeren er kort og hver hage har sin begrensning, så man må være litt streng med hva man velger å bruke tid og plass på.
Helst vil jeg dyrke mye av alt, og gjerne prøve ut nye sorter, men dette går jo ikke i hop i min 200 m2 lille kjøkkenhage. Min motivasjon for å dyrke er å være mest mulig selvforsynt med ren og god mat gjennom hele året. Det blir avgjørende for meg i den vanskelige utvelgelsen av hva jeg skal så.
Lys og varme
Som regel skal små frø dekkes med litt jord, og større frø med mere. Men ett unntak er lysspirende frø. De skal man ikke dekke med jord. Bare dryss frøene på overflaten, og sett potta lyst.
Frø spirer normalt sett raskere på et varmt sted. Men noen frø trenger litt kulde før de velger å spire. Det står i så fall bak på frøposen. Men dette gjelder bare stauder, busker og trær, ikke grønnsaker.
Et lokk, eller litt plastfolie trukket over, vil hindre uttørking. Men prikk gjerne noen hull i plasten, så det ikke blir for tett. Etter tre til fire dager begynner gjerne de første spirene å vise seg, og da er det viktig at de får lys. I januar og februar blir det ikke nok lys i vinduskarmene, så da trenger man tilleggslys.
Drukningsfare
Det er fort gjort å vanne for mye. Derfor blander jeg inn en neve perlitt før jeg sår. Dette gjør at røttene får litt mer luft og at de små spirene ikke drukner så lett. Jeg bruker også små potter til små planter. Da rekker de forhåpentligvis å drikke opp vannet før vi kommer med påfyll.
Du kan teste om jorda er passe fuktig før du sår ved å klemme den inni hånda. Dersom det drypper, betyr det at den er litt for våt! Jord som er for våt kan drukne frøene, i tillegg kan det gi hærmyggen et fotfeste, hvilket kan drepe nysådde spirer. Å være litt kjip når det gjelder vanning kan derfor lønne seg på denne tida av året.
Når plantene blir større og har fått masse røtter og blad, har de et helt annet vannbehov.
Breisåing
Breisåing vil si at man sår mange frø, av samme slag, i samme brett eller potte. Det kan være lurt for å få mange planter uten å bruke så mye plass. Etter hvert som de gror, kan man tynne rett i potta og la dem vokse videre på samme sted. De aller fleste småplanter liker å bli priklet og plantet om og egner seg derfor til breisåing. Men det finnes unntak. Zinnia, for eksempel, ønsker fredelige forhold rundt rotsystemet. Disse sår jeg rett i pluggbrett.
Kaldsåing
Når februar nærmer seg slutten, begynner jeg å kaldså i drivhuset.
Bondebønnene er supre å så tidlig, for de tåler litt frost. Spirene som dukker opp, klarer fint noen kjølige netter i kaldt drivhus.
For å utnytte plassen i kjøkkenhagen er det viktig for meg å så bondebønnene tidligst mulig, så de blir høsteklare når stangbønnene trenger plassen ut på sommeren. Jeg sår tre frø i hver potte. Det blir en svær, ruvende plante som gir godt med avling i juli. Når jeg høster, klipper jeg hele planten ned og plukker deretter av belgene. Da kan stangbønner og andre naboplanter puste lettet ut og begynne å ta mer plass.
Paprika
Forrige dyrkningssesong hadde jeg stor suksess
med å så paprika i desember. Av mine 12 planter høstet jeg over 200 paprika.
Underveis i oppalsperioden fikk de flytende tomatnæring og en dusj brenneslevann
på bladene innimellom. Jeg så ikke snurten av ei lus. Du kan fortsatt rekke å
få greit med avling om du starter nå.
Ingefær
For å lykkes med ingefær trenger man plantelys og drivhus. Ingefær trenger rundt 10 måneder for å danne godt med knoller. Derfor begynner jeg allerede i januar. Ingefærknoller får man kjøpt i enkelte nettbutikker. Men har man først fått sin egen avling, har man egne knoller å avle videre på til neste år.
Gulrot
Gjennom høst og vinter samler jeg melkekartonger til gulrøttene. Jeg klipper av alle hjørnene, fyller med jord og sår gulrotfrø. Dersom jeg klarer å så litt tynt, slipper jeg billigere unna når jeg skal tynne. Men det er lettere sagt enn gjort! Rundt 15 gulrøtter kan vokse seg store i en slik kartong.
Når man forkultiverer gulrøtter på denne måten, lurer man gulrotflua når den kommer på sitt første angrep. Det er bare på denne måten jeg får fine gulrøtter uten å bruke fiberduk.
